Hesteassistert aktivitet i denne sammenheng kan dreie seg om både aktiviteter med, på og ved siden av hesten. Som for eksempel:

  • Samvær med hest (observasjon av hester/hestens atferd).
  • Teori/kunnskap om hest og hestehold.
  • Praktisk hestestell og arbeid i stallen/anlegget.
  • Ridning (tur og på ridebanen).
  • Kjøring.
  • Øvelser og arbeid med hest fra bakken.
  • Hesterelaterte aktiviteter (lek, arbeidsoppgaver, opplæring (språk, begrepstrening og matematisk forståelse) og andre aktiviteter med hest som tema uten fysisk hestens tilstedeværelse).

For hvem kan sosial- og spesialpedagogisk hesteassistert aktivitet være aktuelt?

Aktuelle brukere av et sosial- og spesialpedagogisk hesteassistert aktivitetstilbud kan være:

  • Mennesker som har nyttiggjort seg hesteassistert terapi på institusjon, men mangler aktiviteter/lignende tilbud utenfor institusjon.
  • Mennesker med psykiske og rus/avhengighetsrelaterte vansker som ønsker et tilbud (anbefalt f eks DPS).
  • Førskolebarn og/eller elever i skolepliktig alder som har behov for et tilrettelagt tilbud og/eller spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning (jf. barnets IOP).
  • Grupper av mennesker med sammenfallende behov, som ønsker et tilbud med hest (f eks. ulike minoriteter, eldre med behov for tilrettelagt aktivitetstilbud).
  • Barn og unge som trenger tilrettelagt opplæring før en eventuell overgang til et ordinært tilbud i en rideklubb eller lignende.

Hvem kan tilby dette, og hvilke krav bør tilbyderne oppfylle?

  • Aktuelle tilbydere av sosial- og spesialpedagogisk hesteassistert aktivitet kan være rideskoler, inn- på- tunet gårder, kommunalt eide gårder/staller (f eks ”Søndre Aas gård” ; Oslo kommune).
  • De som tilbyr denne typer tjenester bør ha en helsefaglig eller sosialfaglig utdannelse (sykepleier, sosionom, vernepleier, ergoterapeut, etc.) og/eller en pedagogisk utdannelse (lærer, førskolelærer, spesialpedagog, idrettspedagog, etc.). I tillegg bør de ha en hestefaglig kompetanse eller jobbe i samarbeid med en med hestefaglig kompetanse. Med hestefaglig kompetanse menes autorisert ridelærer, hestefaglært, kvalifiserende praksis og hestekunnskap uten formell utdannelse.
  • Hestene som benyttes i denne type tilbyd må være egnet til formålet. Hestekyndige må velge ut rette individer til den bruk som kreves. Personalet må kjenne individene godt og vurdere situasjoner og egnethet i ulike situasjoner til forskjellige brukere. I tillegg bør hesten få trening av hestekyndig personale utover bruken i hesteassisterte tiltak. ”Retningslinjer til forskrift for hest” bør for øvrig følges.
  • Anlegget bør ha godkjente fasiliteter i.f.t mattilsynet og ”Forskrift om velferd for hest”. Stedet bør også følge rutiner for HMS for hestesenter, jf. Lov om internkontroll.

 Hvilke utdanningstilbud finnes som kan danne basis?

Helse- og sosialfaglige utdanninger.

  • Pedagogisk og spesialpedagogisk utdanning.
  • Idrettspedagogisk – eller fysisk aktivitet og helseutdanning.
  • Kurs i regi av hest og helse.
  • Utdanning fra Norsk hestefagskole, Starum.
  • UMB, Senter for etter- og videreutdanning; (”Introkurs Dyreassisterte intervensjoner”).
  • Videregående opplæring – hestefaget.
  • Kurs i regi av Norges rytterforbund.

Hvordan blir sosial- og spesialpedagogisk hesteassisterte aktiviteter finansiert?

Man ønsker og jobber for at det skal bli mulighet for å få dekning for denne type hesteassistert aktivitet gjennom rikstrygdeverket. Per nå er det ikke mulig. Oftest er denne typen tilbud utført gjennom egenfinansiering. Det kan også bli dekt gjennom at skole/barnehage finansierer tilbudet som en del av sitt opplærings-/undervisningstilbud i form av spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, eller som støtte fra Nav, barnevern, sosialtjenester i kommunen. I noen tilfeller kan et slik tilbud være prosjektfinansiert.